Kjøregodtgjørelse for ansatte i 2026 – satser, regler og dokumentasjonskrav

Kjøregodtgjørelse er en av de mest brukte refusjonsordningene i norske bedrifter. Når ansatte bruker egen bil til yrkesreiser, har de krav på kompensasjon fra arbeidsgiver. Likevel gjør overraskende mange bedrifter feil – enten i beregningen, dokumentasjonen eller innrapporteringen. Konsekvensene kan bli dyre: etterberegning av skatt, tilleggsavgift og bortfall av fradrag. Denne guiden gir deg alt du trenger for å håndtere kjøregodtgjørelse for ansatte korrekt i 2026.

Hva er kjøregodtgjørelse for ansatte?

Kjøregodtgjørelse er en skattemessig kompensasjon arbeidsgiver utbetaler til ansatte som bruker egen privatbil til yrkesreiser, og som skal dekke faktiske kostnader til drivstoff, slitasje, forsikring og vedlikehold.

Ordningen er regulert gjennom skatteloven § 5-11 og Skatteetatens årlige takseringsregler. Den gjelder for alle ansatte som gjennomfører yrkesreiser med privatbil – fra håndverkere som kjører mellom byggeplasser, til konsulenter som besøker kunder.

Kjøregodtgjørelse er ikke det samme som firmabil. Ved firmabilordning eier eller leaser arbeidsgiver bilen, og den ansatte fordelsbeskattes for privat bruk. Ved kjøregodtgjørelse eier den ansatte bilen selv og får kompensasjon per kilometer. De to ordningene kan ikke kombineres for samme kjøretøy.

For en mer detaljert sammenligning mellom firmabil og privatbilbruk, se vår guide om firmabilbeskatning i 2026.

Satser for kjøregodtgjørelse i 2026

Ifølge Finansdepartementets satser for 2026 er kjøregodtgjørelsen satt til 5,30 kr per kilometer for bruk av privatbil i jobb. Dette er en økning fra 5,00 kr/km i 2025.

Kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil i jobb er 5,30 kr per km i 2026.

Satsen er delt i to komponenter med ulik skattemessig behandling:

• Trekkfri del: 3,50 kr/km – utbetales uten skattetrekk og arbeidsgiveravgift
• Skattepliktig del: 1,80 kr/km – behandles som lønn og er underlagt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Den trekkfrie satsen på 3,50 kr/km gjelder uavhengig av antall kjørte kilometer i løpet av året. Den tidligere differensieringen med lavere sats etter 10 000 km ble fjernet for flere år siden.

Tilleggssatser

I tillegg til grunnsatsen kan arbeidsgiver utbetale tillegg i enkelte situasjoner:

• Tilhenger: 1,00 kr/km ekstra ved bruk av tilhenger
• Passasjertillegg: 1,00 kr/km per ekstra passasjer som er med i tjeneste
• Kjøring på skogs- og anleggsveier: 1,00 kr/km ekstra

Disse tilleggene følger samme skattemessige behandling som grunnsatsen – den trekkfrie satsen forblir 3,50 kr/km uansett tillegg, og alt utover dette er skattepliktig.

Hva om arbeidsgiver betaler mer enn statens sats?

Arbeidsgiver kan fritt avtale en høyere kilometersats enn 5,30 kr. Men alt utover den trekkfrie satsen på 3,50 kr/km regnes som skattepliktig inntekt. Det betyr at en sats på for eksempel 6,00 kr/km gir 2,50 kr/km i skattepliktig del – ikke 1,80 kr.

Dokumentasjonskrav fra Skatteetaten

Ifølge Skatteetaten må arbeidsgiver kunne dokumentere grunnlaget for all utbetalt kjøregodtgjørelse. Uten gyldig dokumentasjon kan hele beløpet bli omklassifisert til skattepliktig lønn – med tilhørende arbeidsgiveravgift og tilleggsskatt.

Skatteetaten krever at hver yrkesreise dokumenteres med dato, formål, reisemål, kjørerute og antall kjørte kilometer.

Kravene gjelder for hver enkelt tur. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi totalt antall kilometer per måned. Kjøreboken skal inneholde:

• Dato for kjøringen
• Formål – hva var den yrkesmessige grunnen til turen
• Reisemål – adresse eller sted
• Kjørerute – hvilken vei ble kjørt
• Antall kilometer – nøyaktig distanse
• Kilometerstand – ved begynnelsen og slutten av året

Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år etter inntektsåret, i tråd med bokføringsloven. Ved bokettersyn krever Skatteetaten tilgang til fullstendig kjørebok.

For en detaljert gjennomgang av alle kravene, les vår artikkel om Skatteetatens krav til kjørebok.

Slik beregner du kjøregodtgjørelse – praktiske eksempler

Beregningen av kjøregodtgjørelse er i seg selv enkel – utfordringen ligger i å holde dokumentasjonen komplett og korrekt over tid.

Eksempel 1: Ansatt med daglige kundeoppdrag

En ansatt kjører egen bil til ulike kundeoppdrag. I løpet av mars 2026 registrerer han 47 yrkesreiser med totalt 1 850 km.

• Total kjøregodtgjørelse: 1 850 × 5,30 = 9 805 kr
• Trekkfri del: 1 850 × 3,50 = 6 475 kr
• Skattepliktig del: 1 850 × 1,80 = 3 330 kr

De 3 330 kronene innrapporteres som lønn i a-meldingen og er underlagt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Eksempel 2: Bedrift med tre ansatte

En bedrift med 3 ansatte som kjører totalt 2 000 mil i måneden, kan spare opptil 5 timer administrativt arbeid hver måned ved å bytte fra manuell kjørebok til digital registrering. Med 12 måneder blir det 60 timer per år – tilsvarende halvannen arbeidsuke – som i stedet brukes på fakturerbare oppdrag.

For denne bedriften utgjør kjøregodtgjørelsen over et helt år:

• Totalt: 20 000 km × 12 mnd × 5,30 kr = 1 272 000 kr/år
• Skattepliktig del: 20 000 × 12 × 1,80 = 432 000 kr (underlagt arbeidsgiveravgift)

Med slike beløp blir presis dokumentasjon avgjørende. Feil i grunnlaget kan gi arbeidsgiver et uventet skattekrav på flere hundre tusen kroner.

Eksempel 3: Konsulent med passasjertillegg

En konsulent kjører 120 km til et kundemøte med en kollega som passasjer. Beregningen blir:

• Grunnsats: 120 × 5,30 = 636 kr
• Passasjertillegg: 120 × 1,00 = 120 kr
• Totalt: 756 kr

Passasjertillegget dokumenteres i kjøreboken ved å notere kollegaens navn og at vedkommende reiste i tjeneste.

Vanlige feil bedrifter gjør med kjøregodtgjørelse

Basert på erfaringer fra norske regnskapsførere og revisorer er det fem feil som går igjen hos bedrifter som utbetaler kjøregodtgjørelse:

1. Mangelfull kjørebok

Den vanligste feilen er at ansatte fører kjøreboken i ettertid – gjerne kvelden før fristen for reiseregningen. Resultatet er unøyaktige distanser, manglende formål og gjetninger om reiserute. Ved kontroll fra Skatteetaten kan slike kjørebøker bli underkjent i sin helhet.

2. Feil skille mellom privat og yrkeskjøring

Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted regnes som privat kjøring – ikke yrkesreise. Mange ansatte inkluderer arbeidsreisen i kjøregodtgjørelsen ved en feil. Konsekvensen er at beløpet kan bli omklassifisert til skattepliktig lønn.

3. Manglende innrapportering av skattepliktig del

Enkelte bedrifter glemmer å splitte utbetalingen i trekkfri og skattepliktig del i a-meldingen. Alt over 3,50 kr/km skal behandles som lønn – også internt i lønnssystemet.

4. Ingen oppbevaring av dokumentasjon

Bokføringsloven krever fem års oppbevaring. Bedrifter som bare lagrer kjørebøker i Excel-filer på lokale datamaskiner, risikerer å miste dokumentasjonen ved maskinbytte, sletting eller datakrasj.

5. Sammenblanding av firmabil og kjøregodtgjørelse

Ansatte som disponerer firmabil kan ikke samtidig kreve kjøregodtgjørelse for bruk av privatbil – med mindre det gjelder et annet kjøretøy som brukes i tillegg til firmabilen. Her er det avgjørende å holde ordningene adskilt. Les mer om regelverket for firmabil i vår artikkel om regler for privat bruk av firmabil.

Elektronisk kjørebok gjør kjøregodtgjørelse enklere

Elektronisk kjørebok er et digitalt system som automatisk registrerer kjøretøyets bevegelser via GPS og genererer dokumentasjon i samsvar med Skatteetatens krav.

Forskjellen mellom manuell og elektronisk kjørebok er betydelig – særlig for bedrifter med mange ansatte som kjører i jobb. En manuell kjørebok krever at hver ansatt husker å notere dato, formål, rute og kilometer etter hver eneste tur. I praksis gjør de fleste dette i ettertid, noe som fører til unøyaktigheter og hull i dokumentasjonen.

En elektronisk kjørebok registrerer turene automatisk. GPS-enheten i bilen logger start- og sluttpunkt, kjørerute, distanse og tidspunkt – uten at sjåføren trenger å gjøre noe. Den ansatte klassifiserer bare turen som privat eller yrkesreise i etterkant, og resten håndteres av systemet.

For en grundig sammenligning, se vår artikkel om elektronisk vs. manuell kjørebok.

Fordelene for kjøregodtgjørelse er konkrete:

• Nøyaktig kilometerregistrering – ingen avrundinger eller gjetninger
• Automatisk dokumentasjon som oppfyller Skatteetatens krav
• Enkel eksport til lønnssystem med korrekt splitting i trekkfri og skattepliktig del
• Trygg lagring i minst fem år – i tråd med bokføringsloven
• Opptil 40 % reduksjon i administrasjonstid for reiseregninger og kjøregodtgjørelse

For bedrifter som håndterer kjøregodtgjørelse for flere enn to–tre ansatte, er overgangen fra manuell til elektronisk kjørebok en investering som tjener seg inn raskt. Les den komplette guiden vår om elektronisk kjørebok for bedrifter i 2026.

Hvordan Autogear kan bidra

Autogear leverer elektronisk kjørebok og bilparkdata til bedrifter over hele Norge. Løsningen er bygget for å fjerne det manuelle arbeidet rundt kjøregodtgjørelse – fra registrering av turer til ferdig dokumentasjon klar for lønnskjøring.

Slik fungerer det i praksis:

• Automatisk turregistrering: En GPS-enhet i bilen logger alle turer med rute, distanse og tidspunkt. Sjåføren trenger ikke gjøre noe underveis.
• Enkel klassifisering: Den ansatte markerer turen som yrkesreise eller privat – enten i appen eller i nettportalen.
• Ferdig for lønn: Autogear beregner kjøregodtgjørelsen automatisk basert på gjeldende satser og splitter beløpet i trekkfri og skattepliktig del – klart for eksport til lønnssystemet.
• Revisjonsklar dokumentasjon: All data lagres trygt og kan hentes frem ved bokettersyn eller kontroll fra Skatteetaten.
• Personvern ivaretatt: Private turer vises kun som «privat» – uten rute eller adresse. Løsningen er utviklet i tråd med GDPR.

For bedrifter som også trenger oversikt over hele bilparken, tilbyr Autogear flåtestyring og bilparkadministrasjon i samme plattform – med sanntidsdata, vedlikeholdsvarslinger og ESG-rapportering for transportutslipp.

Selv virksomheter som ikke er rapporteringspliktige på bærekraft i dag bør velge løsninger som er klare for fremtidens krav. Som leverandør til større konserner kan ESG-dokumentasjon bli et krav plutselig. Autogear gir deg datagrunnlaget du trenger – uansett om du rapporterer i dag eller ikke.

Vanlige spørsmål

Hva er satsen for kjøregodtgjørelse i 2026?

Kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil i jobb er 5,30 kr per km i 2026. Av dette er 3,50 kr trekkfritt, mens 1,80 kr er skattepliktig inntekt for den ansatte.

Hvem kan kreve kjøregodtgjørelse?

Ansatte som bruker egen privatbil til yrkesreiser kan kreve kjøregodtgjørelse fra arbeidsgiver. Det forutsetter at kjøringen er nødvendig for jobben, og at den ansatte dokumenterer alle turer i en kjørebok som oppfyller Skatteetatens krav.

Hva er forskjellen mellom trekkfri og skattepliktig del?

Den trekkfrie delen på 3,50 kr/km utbetales uten skattetrekk og skal dekke faktiske bilkostnader. Den skattepliktige delen på 1,80 kr/km behandles som lønn og er underlagt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Hvilke krav stiller Skatteetaten til dokumentasjon av kjøregodtgjørelse?

Skatteetaten krever at hver tur dokumenteres med dato, formål, reisemål, kjørerute og antall kilometer. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år og kunne fremvises ved kontroll.

Kan arbeidsgiver gi høyere sats enn statens sats?

Ja, arbeidsgiver kan fritt avtale en høyere kilometersats enn 5,30 kr. Men alt utover den trekkfrie satsen på 3,50 kr/km regnes som skattepliktig inntekt og må innrapporteres til Skatteetaten via a-meldingen.

Må ansatte føre kjørebok for å få kjøregodtgjørelse?

Ja. Uten dokumentert kjørebok som oppfyller Skatteetatens krav, har arbeidsgiver ikke grunnlag for å utbetale kjøregodtgjørelse trekkfritt. Ved kontroll kan hele beløpet bli behandlet som skattepliktig inntekt.

Book en gratis demo og se hvordan Autogear kan forenkle kjøregodtgjørelsen for din bedrift.